"There ain't no point because there ain't no use."



Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Hva jeg skal begynne med. Hva jeg skal avslutte med. Jeg føler bare at det passer seg fint å skrive noe her, siden det ikke er mange timene igjen av tjue elleve. Snart er det borte. 

 



Første halvdelen av året har jeg brukt på å savne. Andre på å glemme og prøve å starte på nytt. Begge deler er like vanskelig for meg. Ting som egentlig skulle glemmes sniker seg fortsatt på meg når jeg ikke er på vakt.

 



Men nå tror jeg at jeg har det bra. Litt ihvertfall. Ting føles ihvertfall litt bedre. Har brukt hele romjula på å lese og se på teite gamle filmer og høre på gamle plater. Det hjelper litt å kunne drømme seg bort slik. Det er så fint. 

 

 

Jaja, dere får ha det bra da, dere. Kanskje vi sees igjen til neste år også. Jeg skal prøve og ikke love noen ting som helst, men det hadde jo vært hyggelig å se dere igjen. Ha et godt nytt år, da. Og kos dere masse. Smil.

 



Koz og klemz. 

"The kids are in a hurry and I'm just full of fear."



Livet mitt føles som et simsspill hvor spilleren ikke bruker juksekoder for tiden. Jeg har liksom kun tid og overskudd nok til å gjøre helt lisnødvendige ting før natten kommer og jeg må sove for å klare å stå opp igjen neste morgen. Det er fryktelig frustrerende, for jeg vil ha tid til å gjøre ting jeg har lyst til også. Sånne små ting som i spillet ville gitt meg en nett liten sum med livstidlykke. Små ting som å hvile ordentlig ut etter forrige uke, sende fine ting i posten til folk, gå ut å fange høsten med kameraet mitt og kanskje til og med få lest litt i en bok. 

 

Men så blir det alltid til at når den siste handlingen i rekken er unnagjort og jeg tenker at "nå, nå kan jeg gjøre noe gøy," så begynner det å bli så sent at jeg fint må venstreklikke på senga og velge "sov til du er uthvilt."

"It's the longest start, but the end's not too far away."



JEG. ER. SÅ. SLITEN. Herreguuud så sliten (og ja, jeg følte faktisk at jeg trengte å skrive tre u-er for å understreke poenget mitt der). Jeg tror aldri at jeg har hatt så mye å gjøre på en uke noen sinne. Jeg har dratt inn til byen for å hjelpe paps med Jamboree hver pokkers dag etter skolen og blitt til han har dratt hjem hver dag (noe som tilsier mellom syv og ti) - unntatt torsdag da, hvor det fint var OD-dag og jeg var i arbeid fra åtte til enogtyve. Har mest av alt lyst til å sove helt til mandag, men neida, har jaggu sagt ja til å stå på stand for NOAH i hele morgen! Er det mulig. Tror det kan bli både gøy og koselig da, det er jo ihvertfall noe. På en måte....

 

Annet en Jamboreemas skjer det litt for mye for meg for øyeblikket, men verden ikke er helt med meg. Jeg prøver for eksempel for harde livet å få ferdig det jeg skal sende i posten til kjæreste Karoline (som sendte meg masse origamifugler som henger pent i vinduet mitt hos mams), men det går ikke like bra som planlagt. Jeg presterte nemlig å glemme igjen veska med tingene jeg har lagd til henne på t-banestasjonen. Det burde ikke vært lov. Samme dag glemte jeg også flexusen hjemme, jeg glemte og gå av på stasjonen jeg alltid går av på, jeg falt og slo meg utallige ganger og måtte punge ut med friggin firrogførti kroner for en tre minutters busstur. Livet, dere. 

 

Drittuke ass. Men nå er det snart over. Hvis vi ser bort ifra at jeg skal ha skrevet ferdig en rapport fra praksis innen søndag har jeg snart fri. Fri fri fri. Skal bli deilig å bare gå på skole igjen. / Også må jeg bare avslutte med å fortelle dere at jeg har forelsket meg helt i Blinks nye album. Det er fantastisk og over alle forventninger. Hør

"Dreams - that's where I have to go."

 

 











I forige uke var jeg på hundepraksis på Grorud gård i Andebu. Dagene startet med møkking av hestebokser klokken kvart på åtte, og resten av dagen gikk som den gikk. Vi trente kommende blindehunder (+verdas søteste rottis), og vi gikk lange turer i skogen på ettermiddagen. Det var en fin uke med fine mennesker og fine dyr, og for min del var det var ekstra spennende fordi jeg ikke bodde hjemme. Dog ble det litt mye hest for min del, og jeg prestrerte selvfølgelig å miste mobilen min i skogen, men det er det ingenting å gjøre med. Sånn går'e. Smil!

"And no one knows except the both of us."

 

Danmark Danmrak Danmark! I dag har vi vært på Hesteskoen og kost oss i sola og løpt fra hoppeedderkopper.

 

 

Vi tok oss en aldri så liten tur ut på flytebrygga også, og Balto ble så ivrig at han prestrerte å hoppe ut i vannet. 

 

Han kan egentlig ikke svømme og er redd vann, så han lå bare å sprellet i vannet og vi måtte bære ham ut. 



Tror ikke det finnes dummere hunder en ham. Men han er veldig søt da, så det går egentig bra. Bestepusen 

"You and I, we're two of a kind."



I dag hadde jeg med kake til hundeklassen, for vet dere hva? Balto har bursdag! Hipp hipp hurra og alle mulige fine ting til den fine pusen som fylte syv år i dag. Tenk at det lille hvite kreket har bodd hos meg i nesten syv år. Det er litt rart å tenke på. Men mest av alt fint. I natt skal han få sove i fotenden min, og i morgen reiser han fra meg. Han skal seile båt med mamma til Danmark, og jeg skal være helt alene i leiligheten vår for så å fly ned på fredag. Det blir også fint. Så skal vi tilbringe høstferien i Danmark og spise billig is og kjøpe unødvendige ting. Ihh.

Jeg kommer nesten ikke over hvor fint jeg har det for tiden. Det føles veldig merkelig. Jeg er ikke vant til å ha det så fint i så lang tid sammenhengende. Men jeg skal prøve å venne meg til det, for det er egentlig ganske delilig.  

"Life is fast, but I don't wanna live past you."



I går dro jeg med meg min far til Gjenbruksbutikken i Asker. Det så fryktelig mye større ut på TV enn hav det var i virkeligheten, men skitt au - bruktbutikk er bruktbutikk. Men til tross for størrelsen hadde denne butikken faktisk brukte objektiver! Og de hadde til og med et som passet til kameraet mitt! Så nå sprader jeg rundt med et gammelt, slitent og bulkete 28-80mm som ikke greier å fokusere ordentlig, og det gjør hele ta-bilde-opplevelsen mye morsommere. Det blir liksom noe annet når en må vri på en seig fokusring istedenfor å få hjelp av mr. autofokus. 

"If it's true, then tell me how it got this way."



Jeg har prøvd å poste noe her i sikkert to uker, men det er så grusomt vanskelig å finne et sted å begynne. Så nå begynner jeg rett og slett med et bilde av hundekreket bare fordi han er fryktelig søt. Håper det går greit. 
 

Sånn. Hei.

Siden sist jeg snakket med dere har jeg begynt på ny skole og blitt tildelt en ny klasse og alt går hundre ganger bedre enn forventet. Skolen er super til tross for litt i overkant mye fysisk aktivitet, og klassen er mer en jeg noen sinne kunne bedt om. Jeg har aldri i mine ti tidligere skoleår følt meg så hjemme og velkommen i en skoleklasse. Det føles egentlig ganske fint. Jeg er liksom sammen med mennesker hele dagen og hele uka og det sliter meg ikke ut og det er litt rart. Jeg lurer på når jeg får det vanlige slaget i trynet og må sove to uker i strekk.
 

Men la oss ikke tenke på det nå! For akkurat her og nå har jeg det fint og jeg synes det er deilig og ha kommet inn i en rutine igjen selvom jeg må stå opp kvart på seks nesten hver eneste morgen. Jeg synes det er et eller annet koselig med å sitte på t-banen mot Ellingsrudåsen hver morgen rundt klokken syv og bli sittende på gulvet å irritere meg over damer med barnevogner i førti minutter. Det er liksom noe fredelig med verden i morgenrushen. 
 

Ok. Nok om meg, åssen går det med dere, da? Har dere begynt på ny skole og slikt? Hvordan går det ellers?
(Det føles litt rart og stille et spørsmål her, men jeg synes liksom at jeg burde. På en måte.) 

"All these demons, they keep me up all night."



Hei. Jeg ville bare titte innom for å fortelle dere at Blink-182 har sluppet to nye singler og denne karen har laget fantastiske covere av begge to og de går på repeat dag inn og dag ut. Og at jeg er Wolf's Rain frelst igjen. Og! At jeg begynner på ny skole med nye mennesker og alt nytt på mandag og at jeg ikke helt vet hva jeg skal tro.

"Bless your heart you gave me a home and a new start - and I will leave you never."

 

Når jeg ikke lå under parasolen min i Bulgaria, var jeg ute i gatene for å ta bilder av løshunder. De tre på bildet over vanket sammen hver gang jeg så dem - litt sånn som i en disneyfilm. Ellers så var det noen som vandret gatelangs, og en hel haug som la seg ned rett som det var for å ta seg en høneblund. Enten det var midt i veien eller bak en benk, så sov de som steiner alle mann, og de våknet ikke av noe. Men fine var de. Fryktelig fine. 













hits